Skip to content

1 Comment

  1. Maria Magdalena
    October 30, 2015 @ 9:42 am

    Ikke verre enn å bli tattovert, men lazer går mye fortere. Ofte når man tattoverer seg er det en handling med høy symbolsk verdi for den som blir tattovert. Det er gjerne til minne om noen man elsker og har mistet, eller en viktig begivenhet i livet som barnefødsel, en viktig eksamen, at man har kommet seg etter alvorlig sykdom eller skade eller lignende. Da er det selvfølgelig en enorm skuffelse om tattoveringen blir mislykket. Det er en egen sorg hver gang man ser på resultatet av noe slikt. Sist jeg tattoverte meg begynte jeg å gråte da jeg så hvor stygt det ble. Jeg var så lei meg. Jeg ble litt paranoid også. Lurte på om de gjorde det med vilje og sånn. Men det er vel med tattovører som med alle andre: Noen har litt mer yrkes-stolthet enn andre… Og så alle de kommentarene jeg har måtte bite i meg i årevis når jeg har gått i ermeløse klær. Da Henning og Martin åpnet Remove trengte jeg ikke å tenke mer på det. Det er en kjempelettelse å bli kvitt disse skjemmende tegningene som ikke er noe annet enn triste minner jeg må se hver dag.

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

en_GB